Den STORE skjermen

Valgnatten nærmer seg på TV 2.   Min jobb er å stå foran 16 plasmaskjermer med en overflatetemperatur på 40 grader. 

Alle som har forsøkt å fotografere en tradisjonell fjernsynsskjerm vet hvor vanskelig det er.   Det er rett og slett umulig å få pent. Og det er grunnen til at værmelderne i alle år har stått foran såkalt blå- eller grønnvegg i studio.  Værkartet er blitt lagt på i datamaskinen.   

Men nå skjer det en rivende utvikling som gjør at "vanlige" skjermer blir mer og mer vanlig i tv-studio.  Og i TV 2s valgstudio satser vi på plasmaskjermer i år.   Nærmere bestemt 16 42-tommere koblet sammen til en stor skjerm.   Valggrafikken kjøres via en såkalt video-hub som skaper et stort bilde på de 16 skjermene.

image17


Den store fordelen er selvfølgelig at programlederen faktisk SER det samme som seerne.  Dermed blir det betydelig enklere å bevege seg foran skjermen.
image18

Du har kanskje sett det på tv allerede, men en liten detalj har vi spart til slutt.   For valgnatten skal det være mulig å styre skjermen via et stort kontrollpanel - nærmere bestemt en 42 tommer stor touchscreen.   To sendere sender ut et infrarødt "grid" over skjermen.  Når noen bryter "gridet" - eller rutenettet - vet datamaskinen nøyaktig hvor du trykker - akkurat som en mus.   Og systemet er ganske enkelt koblet til datamaskinen via en usb-plugg.
image19






Etter valget tar jeg storskjermen med hjem.   Tenkte å bruke den i garasjen?

Store forventninger til Solskjær

Enda en prisbelønnet spaltist spår nå Ole Gunnar Solskjær en stor karriere som manager.   Martin Samuels i The Times skamroser Solskjær - og bidrar samtidig til å styrke ryktet som superreserve.

Jeg lover at det er siste gang jeg skriver om Solskjær på en stund.  Men det har vært spennende å følge omtalen vår mest suksessrike fotballproff har fått i britiske medier.    I dag er det altså Martin Samuels som kliner til i The Times.

Samuels understreker - i likhet med Jim Smith - Solskjærs evne til å analysere spillet fra innbytterbenken.  Og mens Jim Smith friskt og freidig spår at Solskjær vil overta etter Ferguson, så ligger ikke Samuels langt etter.   Han mener Solskjær kommer til å bli den beste manageren Alex Ferguson har "utviklet". 

"The best manager to come from within the ranks of Ferguson's United
may be the one with the least fanfare. Typical."

Ole Gunnar Solskjær scoret 126 mål for Manchester United.   29 av disse laget nordmannen som innbytter.   Det aner meg at Solskjær vil hevde at det er alt for lite til at han fortjener merkelappen "supersub".   Men Samuels snur  på argumentasjonen - og peker på at den "opprinnelige superreserven",  David Fairclough (Liverpool), bare scoret 18 mål fra benken.

Rakk du ikke dokumentaren om Solskjær på TV 2 tirsdag?   Se den her.  Og her er den første scoringen i Premier League - mot Blackburn og Lars Bohinen.


d>

Solskjær erstatter Ferguson?

En av Englands største aviser lanserte i helgen Ole Gunnar Solskjær som Alex Fergusons etterfølger i Manchester United.  Intet mindre.

Jeg googlet litt i helgen - og er litt overrasket over at ingen andre norske journalister har plukket opp Jim Whites oppsiktsvekkende kommentar i The Telegraph lørdag - "Solskjaer may replace Sir Alex Ferguson".

I kommentaren skriver White om situasjonen som oppstår når en tidligere United-spiller kommer tilbake til Old Trafford som trener.   Alles øyne er på den hjemvendte sønn. Er det han som skal overta?  Steve Bruce og Bryan Robson har opplevd den typen oppmerksomhet.   Og nå i helgen - Roy Keane.   Og Jim White slår fast at Keane nok er den største favoritten til en dag å ta over.  Men:

Jim White

"Close observers of Ferguson, though, are not so sure.
For them, his eye is drawn to an even more potent candidate,
one whose popularity among United followers
is almost as significant as Keane's."







Jim White skriver om Solskjærs blikk for fotball.  Og fremhever hans mange timer på innbytterbenken som en fordel.   - Mens andre innbyttere sutret eller sendte tekstmeldinger til kjærestene sine, så så Solskjær på fotball.  Han så og så og så, skriver White. Og bruker europacupfinalen i 1999 som eksempel.  For det avgjørende 2-1-målet mot Bayern München var ikke tilfeldig:
- Fra benken hadde Solskjær sett at midtstopperen Sammy Kuffour hadde en tendens til å se på ballen under cornere, påpeker White.

"On such observations are championships won.
On such observations are management careers made."


Jim White er ingen hvem som helst.  Den prisvinnende journalisten har dekket store sportsbegivenheter over hele verden.   I tillegg til å skrive sin faste spalte i The Telegraph er han fast gjest hos Sky og BBC. Og han har nylig skrevet og presentert fjernsynsdokumentarer om Jose Mourihno og Sven-Göran Eriksson, i følge managementselskapet David Welch.

Og han er en av forfatterne bak den 850 sider store "Manchester United Opus".  Som Ole Gunnar Solskjær var med på å lansere i 2006.  Så får vi se da - om Jim White vet hva han snakker om.

40-åringene overtar Facebook

Voksne over 35 år er sakte i ferd med å komme i flertall på Facebook, skriver Time Magazine denne uken. Nettstedet er blitt et tilfuktssted for en generasjon som foretrekker høflighet og orden.

Det begynner å bli en stund siden de første fjortisene med en viss vemmelse begynte å finne både tante og far på Facebook. Siden har utviklingen bare fortsatt. I tall Time Magazine presenterer denne uka viser det seg at 39 prosent av Facebookbrukerne er 35 år eller eldre, og gruppen vokser raskt.

Maybe that's why Facebook's fastest-growing demographic consists
of people 35 or older:  they're refugees from the uncouth wider Web.


Kommentatoren Lev Grossman har klare teorier om hva som skjer - og peker på at Facebook fortsatt har et tydelig "Ivy League"-preg. I amerkiansk språk betyr dette "elitisme", men la oss først kikke nærmere på begrepet:

Ivy League

I følge Wikipedia er Ivy League samlenavnet på en liga der sju av USAs fremste Universiteter konkurrerer i over 30 idretter. Vi snakker om Princeton, Yale, Harvard og sånne steder. Og Facebook oppstod først, som mange vet, nettopp på Harvard.
Facebook springer altså ut av et utpreget elitistisk miljø der høflighet og dannelse hører med. Dermed apellerer nettstedet, ifølge Grossman, til en generasjon som søker seg vekk fra nettets "primitive natur". En generasjon som mer enn gjerne flykter fra anonyme innlegg og sjikane - til et sted der nesten alle opptrer med navn og bilde. Her er det orden på sakene og svært få som gir seg ut for å være andre enn de selv er.

- Facebook handler om at internett omsider er i ferd med å bli voksent, skriver Grossman.

Lene "Boobs" Øien er også voksen. Men i dag kan vi lese at hun ble kastet ut av Facebook på grunn av overaktivitet. Hm.

Legger ved litt Facebook-moro..

Solskjærs første trening

Lee Sharpe ankom trening i en snerten sportsbil og fikk parkere nærmest garderoben.  Ole Gunnar Solskjær og Ronny Johnsen kom i familiebiler av typen golf eller passat - og måtte parkere lenger unna.   Men hvem huskes best i dag?

Det var mange som satte pris på mimreklippene jeg la ut for et par dager siden, så her kommer et nytt.  Denne gangen fra slutten av juli 1996.    For mens Ronny Johnsens skrev under for Manchester United allerede 3. juli, så drøyde det litt med Solskjær.  Men 24. juli var det meste på plass, og jeg befant meg på samme fly som Ole Gunnar Solskjær og samboeren Silje - på vei til Manchester og første trening på The Cliff.

Fotograf Paul Walker og meg tilbragte mange timer på parkeringsplassen utenfor Uniteds treningsfelt denne dagen.  Lenger kom vi ikke. Men dagen ble en interessant studie av den såkalte "pecking order" som hersker blant spillerne i mange Premier League-klubber - enkelt fortalt: De største stjernene velger først.

Dagen endte med et dobbeltintervju med to kanskje i overkant ydmyke og nesten beskjedne nordmenn.   Det ble to saker - en kort tidlig på kvelden, og så en lengre i det som het "Onsdagssporten":






Så får vi se om det ikke er mulig å legge ut Solskjærs første kamper etterhvert også.  Følg med!

Da Solskjær kom til Manchester

- Who's that, is that a new signing?  Guttungen på ti-elleve år var full av forventning.
- Det er Ole Gunnar Solskjær fra Norge, sa jeg.
- Wow, and I got to see him first!

Guttungen i Manchester husker det sikkert fortsatt. Akkurat som meg.  Vi var begge vitner til en nyhet.  Men der og da kunne ingen av oss vite hvor stor historien om Ole Gunnar Solskjær skulle bli.   11 år seinere takker han for seg som spiller.  Jeg fikk lyst til å hente fram noen av klippene fra den sommeren.

Det begynte på mange måter 2. juli 1996.  Spekulasjonene hadde gått en stund, men denne dagen tok en fotograf på jobb for Tv 2 bilder av Ole Gunnar Solskjær på Old Trafford.  Han kom ut av en taxi sammen med Kjell Inge Røkke og Bjørn Rune Gjelsten.

Dagen etter ble jeg sendt til Manchester på en av mine første jobber for TV 2 Sporten av vaktsjef Christine Espeland.  Og for en jobb!  For en morsom begynnelse! Sammen med fotografen Paul Walker dro jeg til et sommerstille Old Trafford.  Oppdraget var greit nok - få United til å bekrefte at det blir en overgang.  Og hva med Ronny Johnsen, kommer han også?

Lettere sagt enn gjort.  Alle forsøk på telefon og direkte overfor ansatte på Old Trafford endte med samme svar:  - Send en fax. 

Vi var imidlertid ganske sikre på at den brune Mercedesen som stod parkert på skrå foran administrasjonsinngangen tilhørte Alex Fergusson.  Så vi ble sittende.

Og en time seinere kom sjefen.    Fergusson kikket opp etter andre journalister, men så ingen.  Og litt flaks skal man ha - for Fergie bestemte seg for å være grei.   Slik så det ut på tv den kvelden:




Neste morgen dro vi tilbake til flyplassen.   TV 2 Sporten hadde fått vite at Ronny Johnsen var på vei. 

Vel er Manchester en stor by og Manchester United en av verdens største klubber.   Men ikke større enn at Alex Fergusson himself kom kjørende i Mercedesen sin like etter oss.  Han parkerte ulvolig utenfor ankomsthallen og kom ruslende inn med hendene i lommen.    Ekstra absurd ble det da det plutselig var sånn at TV 2 først ønsket velkommen til England - før Ronny Johnsen kunne ta sin nye sjef i hånda:



Ronny Johnsen skrev under den ettermiddagen.   For Ole Gunnar Solskjær skulle det gå enda noen dager før alt var klart.   Sånn måtte det kanskje bli når to direktører som Røkke og Gjelsten var involvert.  Men snart kunne Solskjær reise tilbake til Manchester for å delta på sin første trening.  Det var forresten da jeg møtte ti-elleveåringen som møtte sin nye helt for første gang.   Navnet hadde han - i likhet med mange andre - store problemer med.  Men Solskjær skulle snart bli like naturlig som Cantona og Giggs, ikke bare i Manchester men verden over.

Gi meg et par dager, tror det skal finnes et klipp av Solskjærs første trening.

Da Franck disset Dæhlie

Tre ganger hadde Daniel Franck simpelthen uteblitt fra intervjuavtaler.   Den fjerde gangen kom han - og "leverte" som knapt noen før ham i et intervju om idrett...

Noe av det morsomme med å jobbe i fjernsyn er at de gode (og mindre gode) minnene finnes dokumentert på tape, trygt lagret i arkivet.     Fra tid til annen er det planen å legge ut noen av klippene her på bloggen.

Vinteren 97/98 var snowboard nytt og friskt - og virkelig i støtet.   De største entusiastene viste fingeren til ski-turister i bakken og spådde skiidrettens snarlige død.  Snowboarderne var kule og attraktive sponsorobjekter.  De omfavnet den kommersielle delen av idretten med den største selvfølgelighet. Og stilte mer enn gjerne på en fest eller tre.

De to største navnene, nasjonalt og internasjonalt, var Daniel Franck og Terje Haakonsen.   Begge representerte på hver sin måte motpoler til den organiserte toppidretten.  Daniel gjorde det med sin utadvendte og uredde væremåte, Terje med sin mer innadvendte, men kompromissløse nei-holdning til Det internasjonale skiforbundet og OL.

Sammen med fotografene Karen Marie Paulsen og Johanne Skaarnæs laget undertegnede i 1997 en dokumentarfilm om de to stjernene - "Snøbrett ifølge Franck og Haakonsen".   Begge var vanskelige å få i tale, og fulle av sjarmerende primadonna-nykker.   Daniel avlyste i siste liten tre intervjuavtaler før han endelig stilte opp - under en fotoseanse i en vareheis i Oslo.

Resultatet ble noe i nærheten av en klassiker - en minneverdig parodi på den rotnorske og kanskje selvhøytidelige, norske toppidretten - representert ved Bjørn Dæhlie.    Ta en titt.  Filmen ble sendt 17. desember 1997.




d>

Den rituelle Stoltenberg

Det nærmer seg valgkvelden. En kveld som for mange politikere er som julaften.  Mange gleder seg, ingen vet helt hva de får - og tradisjonene og ritualene står i kø.  Og mest tradisjonsbunden er Jens Stoltenberg.

Det begynner klokken sju, en time før valglokalene stenger. Da stiller partilederne gjerne foran fjernsynskameraene. De er rause med hverandre og tydelig glade for at valgkampen er over. Men så, klokken åtte kommer valgdagsmålingene. Da går partilederne i dekning.

Nå overtar nestledere og andre "løytnanter". Dette er deres time. Velbrukte formuleringer sitter løst. "Kvelden er ennå ung" og "nå synes jeg vi skal telle stemmene først" er gjerne noe man sier hvis valgdagsmålingen er dårlig. "Nå skal vi ikke ta noe på forskudd" sier kanskje de som har fått gode tall. Og uansett hoier og klapper forsamlingen når de ser seg selv på tv. Det er også en del av tradisjonen.

Når partilederne vender tilbake fra bakrommet varierer fra parti til parti, men rekkefølgen er som regel den samme. Allerede den første timen dukker lederen i KrF opp, gjerne fulgt av Senterpartiet. Den neste timen kalles gjerne "superprimetime" på tv-språket - og dette har vært Carl I. Hagens time. De siste to årene har han tordnet inn på Frps valgvake klokken 21.20 og 21.32 - til overdøvende jubel. Hver gang har han kunnet skryte av det beste valgresultatet i partiets historie. Når kommer Siv i år?

image15
2005: Carl I. og Eli Hagen ankommer
Frps valgvake (Foto: TV 2)


Høyre og Arbeiderpartiets ledere venter som regel lengst før de tar steget opp på talerstolen. Tregest i avtrekkeren, og dermed mest "important" - er Jens Stoltenberg. Han har ventet helt til det er på tide å dra til partilederdebatten på Stortinget. Og han har sagt det samme to valg på rad:

Folkets hus 2003: - Kjære venner. Alle resultatene er ikke klare, vi kjenner ikke det endelige valgresultatet. (..) Vi er fornøyd med valgresultatet fordi vi har snudd tilbakegang til framgang (..) Vi er også fornøyd med valgresultatet fordi Arbeiderpartiet igjen er det ubestridt største partiet i Norge.

Folkets Hus 2005: - Kjære venner. Vi kjenner ikke enda ikke det endelige valgresultatet. Men det vi vet er at Arbeiderpartiet har gjort et fantastisk godt valg. (..) Vi får den største fremgangen blant alle partier, og vi blir det desidert største partiet på Stortinget.

image7
2003: - Kjære venner... (Foto: TV 2)
                                                  
image6
2005: - Kjære venner... (Foto: TV 2)

I det hele tatt har Stoltenberg de to valgnettene han har ledet Arbeiderpartiet avslørt en beundringsverdig evne til å holde seg til budskapet.  Eller "stay on message", som det heter på amerikansk. Legg merke til dette intervjuet med kollega Trude Teige fra valgnatten 2003. Uansett hvilket spørsmål han får - så holder Jens seg til hovedbudskapet fra talen: "vi har snudd tilbakegang til fremgang".

- Du må vel føle lettelse og glede?
- Jeg føler lettelse og glede fordi vi har snudd tilbakegang til fremgang?
- Men du må ha vært under et umenneskelig press?
- Det er en lettelse fordi vi har tatt et første skritt videre og har snudd tilbakegang til fremgang, vi skal gjenreise Ap som det dominerende partiet..

Men hva skal Jens si hvis han for første gang som leder av Arbeiderpartiet opplever tilbakegang? At det koster å sitte i regjering? At resultatene av to års hardt arbeid vil vise seg i tiden som kommer, og at alt skal bli bedre i 2009? Eller vil han simpelthen - som Valgerd Svarstad Haugland - takke sine mange fantastiske valgkampmedarbeidere og dele ut blomster?  Følg med. Statsministerens tale valgnatten er alltid spennende. Og husk: Ingenting av det han sier er tilfeldig.

image10
2003:  Valgerd Svarstad Haugland
tapte valget og delte ut blomster. (Foto: TV 2)

Skandalen i Ålesund

Neida, jeg har ikke planer om å henge ut Ålesund i denne posten.  Ikke hele byen, iallefall.  Men kanskje 48,1 prosent av befolkningen?

Så mange lot være å stemme ved forrige kommunevalg i Jugendbyen.   14 684 av byens over 30 000 stemmeberettigede ble hjemme.  Av typiske bykommuner var bare Bodø, Hammerfest og Harstad dårligere.

Hvorfor?

Mandag møtte jeg Lodve Solholm (Frp) og Bjørn Tømmerdal (H) i Ålesund til direkte intervju på TV 2 Nyhetskanalen.  Begge var opptatt av den lave valgdeltagelsen.  Tømmerdal skyldte på rikspolitikerne:

- Vi kommer dragende med rikspolitikere og tror at de store figurene skal skape entusiasme for lokale saker. Vi må ikke glemme at det er våre egne vi skal stemme for denne gangen.   Sa Tømmerdal.  

Det er lett å forstå frustrasjonen.  Samtidig er Ålesund del av et mye større problem. Valgdeltagelsen ved kommunevalg faller over hele landet.  I 2003 var det nasjonale tallet på rekordlave 59 prosent.   Og det til tross for at myndighetene i mange år har jobbet med å gjøre det lettere å stemme:  Utvidet forhåndsvalg, ambulerende valglokaler, informasjonskampanjer og så videre.

I en NOU fra i fjor er en av konklusjonene imidlertid at tiltak som gjør politikken mer spennende er langt viktigere enn tiltak som gjør det lettere å stemme.   

Sagt på en annen måte: - Det hjelper lite med stemmegiving fra mobilen hvis den lokale politikken ikke engasjerer oss. 


Og det tar oss tilbake til Ålesund, en kommune som har drevet på konkursens rand de siste årene.  Du skal ikke snakke lenge med politikere i byen før de innrømmer at det er vanskelig å drive politikk når det ikke finnes penger.   De pengene som kommer inn går rett ut igjen til faste poster som skole og eldreomsorg.

For å sette det på spissen:  -  Velgerne går lei når det eneste som skiller partiene er hva de mener om skjenkeløyver. 

I rapporten tas det til orde for å styrke det lokale selvstyret. Med større handlefrihet i kommunestyresalen øker også engasjementet.     Spørsmålet er om rikspolitikerne har lyst til å gi fra seg litt makt.  Så seint som i går tok to sentrale politikere til orde for MINDRE lokalt selvstyre:

* På Dagsnytt Atten slaktet Carl I. Hagen Aps eldreinitiativ.   Han tror ikke på bedring før staten tar større ansvar.  Hagen bruker ord som "nasjonale" direktiver, "øremerking av midler" og skjeller ut kommunene for å bygge rådhus og kulturhus.

* På TV 2 Nyhetene truet miljøvernminister Helen Bjørnøy med å frata kommunene retten til å gi dispensasjon fra forbudet om å bygge i strandsonen.

Forresten:  Hadde det vært valg i dag ville bare 57,6 prosent avgitt stemme.   Det viser det siste kommunebarometeret TNS Gallup har laget for TV 2 og Kommunal Rapport.

- Vi får tilby en skål

Det blir nok temperatur i valgkampen - i år også.  Men etterpå har enkelte politikere en forbløffende evne til å bli venner igjen. Sjekk den til nå ukjente samtalen mellom Jens Stoltenberg og Kjell Magne Bondevik på valgnatten for to år siden.

Ved midnatt satt partilederne samlet i en halvsirkel i Stortingets vandrehall. Det var bare minutter igjen før den tradisjonelle partilederdebatten og flere av partilederne etterlyste ferske prognoser. Jens Stoltenberg ba om et glass vann.

Det hadde vært en tøff valgkamp. Med bakgrunn i den åpenbare splittelsen på borgerlig side hadde Jens Stoltenberg hamret løs på Kjell Magne Bondevik og etterlyst "plan b". Temperaturen hadde vært høy og kroppsspråket til statsministerkandidatene til tider underholdende. Nå hadde tv-kanalene med sin sans for dramaturgi plassert Stoltenberg og Bondevik ved siden av hverandre. Og selv om ingenting var klart i den uhyre jevne opptellingen, begge må ha vært klar over hvilken vei det bar. Jens Stoltenberg var i ferd med å erstatte Kjell Magne Bondevik som statsminister.

image2
- Takk for en god valgkamp! (Foto: TV 2)

30 sekunder før sending rullet allerede opptakene i tv-kanalene. Samtidig kom vannet Stoltenberg hadde etterlyst. Et glass til hver av politikerne.

- Vi får tilby en skål, sa Bondevik lavt til Stoltenberg.
- He-he, nei, flirte Stoltenberg.
- Men takk for en god valgkamp, la han til
- Ja, det har vært realt, sa Bondevik.
- Ja, vi har klart å holde oss saklig. Jeg synes det har vært et helt annet nivå.., sa Stoltenberg før resten av setningen ble borte i støy.

Den lille samtalen finnes på TV 2 arkivbånd - og  viser kanskje at fiendskapen partiene i mellom ikke stikker dypere enn den gjør mellom lagene i Tippeligaen. Ikke at det blir mindre underholdende av den grunn.

Helte øl over Siv Jensen. Hva nå?

Jeg hadde pratet med Siv Jensen i 5 minutter da en beruset mann dukket opp bak ryggen til Frp-lederen. Uten forvarsel tømmer mannen en hel halvliter over kvinnen som kan bli landets neste statsminister. Jeg kan aldri tenke meg at mannen har lest straffelovens paragraf 99. Da hadde han neppe tatt sjansen.

I år gikk ferien til hvalfangerøya Skrova i Lofoten. En perle i Vestfjorden med 200 innbyggere og et behagelig antall turister. Sammen med familie og venner tok jeg inn på "Fotobrygga" - ei trivelig rorbu med fire rom og restaurant i underetasjen.


Lørdag kveld var stemningen stor. Trubaduren Torbjørn Dåbach spilte, og folk strømmet til fra øyene rundt. Blant de sist ankomne var en ferierende Siv Jensen. Hun kom i en hurtiggående RIB fra Henningsvær. Med i båten var en kobbel av venner og politikerkolleger, blant dem Frps ordførerkandidat i Vågan kommune Allan Ellingsen.


Ferie eller ikke - når lederen av landets nest største parti tilfeldig dukker opp på samme rorbu er det klart at en nysgjerrig journalist slår av en prat. Og det er noen minutter ut i denne ellers hyggelige samtalen at det uventede skjer. Ut fra døra bak Siv Jensen kommer en mann med en nesten full halvliter. Han stanser og heller resolutt hele innholdet i glasset over hodet på Frp-lederen. Han mumler noe jeg ikke oppfatter og går.


Jeg vet ikke hvem som ble mest perpleks. Undertegnede og Siv Jensen ble stående og se på hverandre med måpende blikk - før en av Jensens venner kom til.
- Han helte en halvliter over meg og sa noe på samisk, sa en tydelig rystet Jensen. Hun fikk raskt låne et ullteppe - og ølkasteren ble kastet ut. Han sjanglet bortover brygga i midnattssola.

image1
Siv Jensen forlater Skrova etter en utrivelig
avslutning på lørdagskvelden (Foto: Kjetil H. Dale)


På mange måter var det som skjedde udramatisk. Det var over på et øyeblikk og ingen kom til skade. Vi er vel flere som har opplevd noe lignende på en eller annen fest, og det var noen av de som så hva som skjedde som mente at Siv Jensen måtte tåle så pass.


Det var også holdningen for noen år siden, da folk plutselig begynte å kaste kaker og øl på politikere.
- Når du har slengt så mye dritt som Kleppe har gjort, må man forvente å få litt pils i håret, sa Åse Kleveland da Lillebjørn Nilsen helte en pils over Vidar Kleppe under valgkampen i 1999.  
- Bløtkakekasting har blitt en farsott som vi må forholde oss til, sa Thorbjørn Jagland da han som Arbeiderpartiets leder ble truffet av en kake i ansiktet 1. mai 2001.


Det var før 11. september og drapet på Anna Lindh. Nå er det nye tider. Straffeloven er endret. Regjeringsmedlemmer, Stortingsrepresentanter og andre myndighetspersoner har i paragraf 99 fått et spesielt vern mot angrep. Bestemmelsen har en strafferamme på 15 års fengsel. Signalet er klokkeklart - mennesker med nøkkelroller i demokratiet og rettsstaten skal ha ekstra beskyttelse.

Jeg la ikke merke til om Siv Jensen hadde livvakter på Skrova, men hadde hun hatt det er jeg ganske sikker på at ølkasteren ville blitt lagt i bakken.  Og han kunne risikert straff.  Allerede i 1999 ble haugesunderen som helte en øl over Einar Steensnæs bøtelagt med 3 000 kroner. Og kakekasteren John Waagard ble dømt til en måneds ubetinget fengsel etter å ha plantet en kake i bakhodet til finansminister Kristin Halvorsen. Saken er påkjært til Høyesterett.


Nå er spørsmålet om Siv Jensen anmelder hendelsen på Skrova. Jeg er ikke sikker. Til Nettavisen sa Frps justispolitiske talsmann Jan Arild Ellingsen dette om dommen mot kakekaster John Waagard:


- Dommen er knallhard når vi tenker på at en faktisk kan få samfunnstraff for grove, seksuelle overgrep mot barn. Dommen er veldig, veldig streng, og reduserer legitimiteten til domstolene.

Mitt profilbilde

Kjetil H. Dale

Fra: Bergen

Født: 1970

Kjetil H. Dale har arbeidet i TV 2 siden 1993. Han har arbeidet på sporten, og siden 2000 i nyhetsavdelingen. Her har Dale arbeidet som reporter og vaktsjef. Det siste halvåret har han bygget opp Økonominyhetene på TV 2 Nyhetskanalen som vaktsjef og programleder. Han har også fungert som anker i TV 2 Nyhetene, og skal til høsten arbeide som programleder i TV 2s valgdekning.

Mer...

september 2007
ma ti on to fr
          1 2
3
4
5 6 7
8
9
10 11 12 13 14 15 16
17 18 19 20 21 22 23
24 25 26 27 28 29 30
             


hits